Offisielt ble Felleskjøpet stiftet 5. februar 1896. I dag som den gangen er den enkle ideen at felles innkjøp gir bedre innkjøp. Det skal gi best mulig økonomi for den enkelte bonde; både på kort og lang sikt.

Samvirkefilosofien – både når det gjaldt salg og innkjøp – vokste frem parallelt med moderniseringen av landbruket i siste halvdel av 1800-tallet. Istedenfor å sitte på hver sin gård og bruke mye tid, krefter og penger på å skaffe seg mineralgjødsel, kraftfôr, såfrø og redskaper, allierte bøndene rundt i landet seg i såkalte landhusholdningsselskaper.

Det var disse som i neste omgang fant det fornuftig å opprette større samvirke for fellesinnkjøp av driftsmidler. Østlandet var først ute i 1896. Andre områder fulgte etter fra 1900 og utover.

Slaamaskinen Admiral

Det var i hovedsak de litt større bøndene som dro i gang samvirkene. Det var knapt med penger blant småbøndene. Selv om prisene kan virke rørende i dag, var det et stort løft å investere i ny slåmaskin – selve symbolet på det nye landbruket – eller annet moderne redskap. Tallet på slåmaskiner økte fra beskjedne 1300 i 1875 til 50 000 30 år senere. Her var Felleskjøpet en pådriver. Da det ble annonsert for Admiral slaamaskin i 1913, skulle selskapet ha betalt 180 kroner for en 2-hesters og 150 kroner for en 1-hesters.

Fremsynte bønder

Det var fremsynte bønder som tok initiativ til å samle innkjøpene i organiserte former. De så stadig nye varer som det var hensiktsmessig å kjøpe inn i stort. Overskuddet ble pløyd tilbake i organisasjonen, som vokste seg mer robust og konkurransedyktig utover på 1900-tallet. Bøndene var opptatt av å bedre situasjonen for seg selv, men også av samfunnsutviklingen.